Sola er på plass mellom trærne når vi våkner etter den første natta i bjørneskjulet. Vi har begge sovet forbausende godt, her i skogen ved grensa mellom Finland og Russland. Jo, vi har hørt dyrene romstere, en bjørn velta til og med et tre i løpet av natta, men nå er de borte.
Kunne jo ønske at det var bjørn her nå, når det virkelig er lys i skogen. Problemet er at dyrene har spist opp hvert gram av mat som vi la ut. Dermed er det bare å gjøre seg klar til å ta noen timer pause og komme seg litt ut, men vi er heldig og vi får besøk av en spurvehauk like før vi skal pakke sammen.
Den 2. dagen går med til litt lesing, en luftetur langs veien og i skogen - og litt planlegging av kvelden som kommer. Det er best å være på plass i bjørneskjulet før klokka 16, så vi har ikke så mye tid før vi må dra tilbake.
Denne kvelden er den første bjørnen på plass etter bare 30 minutter. Lyset er fortsatt litt hardt, men vi håper på flere besøk utover mot solnedgangen. I kveld er det mulighet for fine bilder.
For Alette er det fortsatt like spennende når nye bjørner kommer ruslende rolig ut av skogen. Hjertet slår hardt hver gang bjørnen eller flere bjørner viser seg. Det gir rovdyrmøtene og fotograferinga en ekstra dimensjon, men det tar ikke lang tid før man virkelig forstår at disse dyrene ikke har oss på menyen. Alle skulle vært her noen døgn for å kurrere litt av den iboende rovdyrfrykta.
Bjørnene reiser seg og klør seg mot trærne, de kikker gjennom trær og busker, de leter etter mat som vi har lagt ut på flere steder i skogen. Det blir enormet mange bilder denne 2. kvelden i skjulet - og lyset det er akkurat slik jeg hadde drømt om.
Vi har bestemt oss for å bli henta ut igjen når natten har senka seg, slik at vi får med oss opplevelsen av en stor orreleik som finnes i området. Det er jo også noe å se fram til, selv om det innebærer at vi må stå opp og komme oss ut en gang mellom 04 og 05.00, men det var verd det! Det skal du få se når jeg blogger om 3. dag i bjørneland.
