Det er ikke alltid like lett i våre hektiske liv å velge riktig mellom det som haster og det som virkelig er viktig. Det er alt for lett å hele tiden velge ut i fra hva som haster mest; å svare på e-post, å sende den meldingen, å gjøre ferdig en rapport, å reparere noe i hjemmet. Vi er skrudd sammen slik at vi MÅ adlyde det som haster først, men er det nødvendigvis dette som er det viktigste? NEI!
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Takk til alle i Sørdalen i Åfjord som tok godt i mot oss, ikke minst Arne som lånte oss gamma si!
Det som er viktigere enn noen gang er å gå turer, være i ro, se skyene gli forbi, ha rolige samtaler med venner, ta seg tid til å puste inn – og puste ut, bare kjenne at man lever. Dersom man bare gjør det man MÅ og ikke det som er viktig, så skjer det ikke noe på kort sikt. Likevel vil det sakte, men sikkert, litt etter litt, skje noe med livet. Det vil miste sin glans, bli trist, eller forunderlig meningsløst.
Det hjelper å sette av plass i livet til det man virkelig har lyst til. Et godt alternativ til å stadig kjøpe seg nye ting, for å tilfredsstille et indre jag, det er å leve i øyeblikket - gjør gode ting. Det er viktig når samfunnet gjør inngrep i alt som gir oss ro, fra kystfjell til søndager.
Vi tok oss en slik pause her om dagen, da vi skulle holde foredrag i Åfjord. Vi la inn en huletur på planen, da vi først var i dette spennende området. Harbakhula er imponerende stor både på avstand i inni.
Hula er grei å komme seg opp til, enkel å ta seg inn i og hele 130 meter lang. Du trenger altså lommelykt i de innerste rommene, men til gjengjeld får du litt av en følelse når du står der og lyser 40 meter opp i taket. Med et kjenner du en liten samhørighet med alle de som tok seg inn hit gjennom mange tusen år, kanskje til og med før siste istid? Ja, hvem vet hva denne hulen har rommet i tiden?
Det vi alle vet er at det moderne samfunnets stillesitting har skapt et treningsbehov, samtidig som overdrevne ytre påvirkninger har vekket et meditasjonsbehov i sinnene våre. Litt hverdagsmeditasjon kan man på en god måte få ute i naturen, ved et slikt lite hule-eventyr.
Legg igjen mobilen hjemme, nye undersøkelser viser at vi ser på telefonen gjennomsnittlig hvert sjette minutt! Det er jo ikke såååå lenge siden vi klarte oss med fasttelefon, og i de tider var det nok litt mindre uro. Hvordan var det da for 2000 år siden, da noen bygde denne muren inne i Harbakhula?
Den ble nok bygd for beskyttelse. Vi bør nok også av og til beskytte oss mot det utrettelige maset fra det ”moderne samfunnet”. Det betyr å kutte ut alle inngrodde vaner som ikke er gode for oss, som å skru på radio, tv, pc og mobil - ute å tenke over det. Det er mye fint å se på tv og høre på radio, men å ha på støy bare for å overdøve den indre støyen vil bare gjøre det verre.
Hvis vi ikke tar oss disse pausene så forsvinner gleden i oss mennesker og i verste fall gjør det oss syke. Det er ikke dumt å gjøre en og annen dag om til et lite eventyr. Vårt besøk i Harbakhula ble nettopp det.
Takk til alle i Sørdalen i Åfjord som tok godt i mot oss, ikke minst Arne som lånte oss gamma si!
Alette Sandvik og Kjartan Trana - Januar 2015